Vanskelig og dele!!

Hei, dere!

Tenkte og dele noe med dere som for meg er veldig privat og en av de tingene jeg skammer meg mest for.
Jeg pleide nemlig og kutte meg selv. Og ja jeg vet det er teit og dumt og hjelper ikke og alt det der..
Men det er det som er rart, fordi jeg følte at det hjalp (jeg vet selvfølgelig at det bare er en ekstremt usunn måte og flytte smerte og takle problemer på)
Men jeg kuttet meg altså i flere år. Og skjulte det når jeg kunne. Selv om mamma og de nærmeste visste det jo. Det kunne man jo se på armen og lårene mine.

Noen ganger kuttet jeg så dypt at blodet rant nedover vasken, andre ganger kuttet jeg meg mindre dypt. Alt kom ann på dagen og humøret

Dette er utrolig flaut og vanskelig for meg og dele med dere, men jeg har bestemt meg for og dele alt.
Fordi hadde det kanskje fantes en blogg som denne, da jeg slet mest , hadde den kanskje hjulpet meg noe.
Det er rart med det. Det hjelper liksom og vite at du ikke er alene.
Uansett, idag kutter jeg meg sjeldnere og sjeldnere (8 måneder siden sist jeg gjorde det) noe jeg er glad for da det også lager stygge arr du skal leve med resten av livet.
Mange ser på det og kutte seg som noe man gjør for oppmerksomhet, ja de finnes. Men man skal ikke dra alle under samme kam. Enkelte av oss, har det faktisk så vondt at vi skader oss selv. Og ikke er det så mange og snakke med det om heller.
Men husk igjen du er IKKE alene og du er god nok, du er sterk nok og du skal bli bra igjen.
Det hjelper faktisk og snakke om det!!

Kutter du deg? Hva hjalp deg til og slutte? og følte du at du kunne snakke om det uten og bli dømt?

Kommenter og spør meg gjerne spørsmål.

Jeg har valgt og fjerne bildene av mine kutt og arr etter kutt da dette virket støtende/sensitivt for enkelte lesere! 







Det var det, dette var som sagt veldig vanskelig og dele og jeg har lagret innlegget i utkast x antall ganger. Men det må deles. Det må snakkes om. Hjelper det ett menneske der ute, så var det verdt det.  Føler jo også at jeg har blitt såpas "gammel" nå at jeg må slutte med sånt tull. Usj dette var skummelt og dele. Haha..Jeg utleverer tross alt meg selv her.

Ha en fin dag alle sammen <3

 

11 kommentarer

T.I

19.06.2017 kl.19:01

Du skal ikke kjenne på skam ovenfor dette. Alle har sin historie, og du har din, og den skal du ikke gjemme. Godt å høre du ikke kutter deg like ofte. Du virker som ei god jente <3

Jeg har arr etter kutt, og det hender jeg kutter meg ennå. Jeg skjuler de når de er på det verste altså nylige kutt. Har vært innlagt på psykiatrisk, så flere og flere av har arr på armene.

Saramarocana

19.06.2017 kl.19:14

T.I: Tusen takk for en støttende kommentar <3 det betyr så mye! Det er også godt og høre at vi er fler og det er fler som forstår! Jeg håper du klarer og slutte helt en dag , samme som jeg ønsker for meg selv. Vi skal få det til! Takk for kommentar og at du tok turen innom! Håper livet behandler deg som du fortjener! Ha en flott kveld <3

Sima

19.06.2017 kl.21:38

Du trenger ikke unnskylde deg for at du har kuttet deg<3 håper ting er bedre nå enn det var

Saramarocana

19.06.2017 kl.22:09

Sima: Takk for det kjære deg<3 Oppløftende ord betyr så mye!
Og takk for at du tok turen innom :)
Ha en nydelig kveld videre!

Marte

19.06.2017 kl.23:52

I slike innlegg anbefaler jeg at du advarer lesere ved å skrive TW eller Trigger Warning øverst i innlegget, fordi dette kan trigge ganske mange, spesielt bildene. Jeg vet det er mange som blar forbi innlegg det står TW på. Det første bilde bør heller vært av noe annet, fordi det første jeg så da jeg gikk inn på blogg.no var et bilde av en arm med masse kutt. Det er noe som trigger ganske mye. Selv tørr ikke jeg lese gjennom dette så jeg vet ikke hva du har skrevet, men jeg skjønner du er åpen noe som er veldig bra. Bare husk "TW" også ønsker jeg deg masse godt og håper du har slutta/slutter snart. :-) (Mener ingentig vondt med dette.)

Saramarocana

19.06.2017 kl.23:59

Marte: Hei og takk for kommentar! Det hadde jeg faktisk tenkt til og gjøre øverst i overskriften da jeg redigerte innlegget, men ser jeg ikke har gjort det. La det til nå :)

Saramarocana

21.06.2017 kl.02:29

Marte: si ifra før neste gang.Istede for og rapportere bloggen som støtende innhold/materiale. Ødelegger for flere mennesker enn det støter! Husk det. Lykke til deg også og mener ikke noe vondt med dette!

Sarah Nazeem

20.06.2017 kl.11:09

<3

Saramarocana

20.06.2017 kl.13:49

Sarah Nazeem: <3 :)

Torunn

20.06.2017 kl.11:18

BRA at det er lenge siden du kuttet deg sist, og BEDRE for hver eneste dag som går!

Værs STOLT av deg selv for dèt - og for at du delte dette! Du er tøff og god (og så mye mer), jente!

Vi har alle arr, både på sinn og kropp.

Stå på videre :)

<3

Saramarocana

20.06.2017 kl.13:49

Torunn: Ååå tusen takk igjen for de gode ordene dine<3 og for at du gidder og ta deg tid til og lese bloggen og legge igjen en kommentar! Ha en strålende dag idag<3 :)

Skriv en ny kommentar

Saramarocana

Saramarocana

26, Oslo

Sara. -26 år, Oslo -Halvt norsk halvt marokkansk -Har PNES (non epilepticseizures, fancy ord for kramper) -Sliter med angst -Blogger om psykiatri og min hverdag -Jeg er rar, åpen, en smule kontrollerende ganske hissig men full av kjærlighet og kjappe replikker. Der har du meg i et nøtteskall -Så ja, hopp på og følg med på en ærlig usminket blogg om hverdagen til en som er så langt fra perfekt man kan komme. Kontakt: Instagram: https://www.instagram.com/saraaeliza/ Snapchat: Saraaeliza Email: Sara.eliza90@gmail.com/Sara_eliza90@hotmail.com Eller kontakt meg på bloggen.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits