Faen!!! Natten er her!!!!!


Hallo i natten!! (Igjen)

Assa, hva er det med meg og disse natt-innleggene? Dere ser nok kanskje at jeg har noe problemer med søvn. Eller det og få lagt meg.

Har nesten det man kaller for god gammeldags "lakenskrekk". Jeg er litt merkelig. Fordi jeg kan ha en fin dag og kveld, så nærmer natten seg, også blir jeg REDD for og få nedtur. Er det mulig og være så teit? Nesten som at jeg påfører meg selv dritt.
Klarer ikke forklare det eller sette riktig ord på det, men jeg får rett og slett angst for og gå og legge meg fordi jeg vil ikke at de dumme tankene skal komme. Men så gjør de jo det fordi jeg er så dum/ teit/selvdestruktiv kall det hva du vil at jeg sitter oppe og tenker istede for og sove. FORDI JEG ER REDD FOR OG FÅ NEDTUR AV OVERTENKING NÅR JEG GÅR I SENGEN
Men så gjør jeg akkurat det, jeg er redd for at jeg skal gjøre.Henger dere med? er det mulig.

Flere som har det sånn? Eller som skjønner hva jeg snakker om her i det hele tatt?

Jaja, sitter nå her og tenker på alt mellom himmel og jord da. Skal jeg kunne kjøre bil en dag? Kan jeg noen gang gå på butikken uten og kjenne ubehag? er jeg en belastning for de rundt meg? Blir jeg helt frisk en dag? hva er galt med meg? Osv osv....


Slengte på en serie og skal prøve og sovne på sofaen.. 





Et lite smil for dere :)




Ha en god natt alle sammen<3 vi blogges i morgen!!<3

Medisin for depresjon!! SE HIT!!!

Hellu dere!!<3 

Som sagt tidligere så sliter jeg med mye rart blant annet depresjon som kommer snikende her og der. 
Noe jeg synes hjelper litt hvertfall ( utenom og snakke om det selvsagt) er og gjøre noe kos for deg selv. 
Jeg liker og lage kake eller noe annet godt på slike dager, Idag ble det snickers kake. NAM! Lett og lage og enda lettere og spise. 

Ta et pust i bakken og et lite avbrekk fra dumme tanker og unn deg noe godt! <3



Her er oppskriften!:) Hentet fra det søte liv!

6 eggehvitter
5 dl sukker
350 g salte peanøtter
200 g Ritz-kjeks*
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker

Glasur:
6 eggeplommer
100 g melis
100 g smør*
200 g lys kokesjokolade*

Sett stekeovnen på 180 grader.
Pisk eggehvitene stive. Tilsett sukkeret litt og litt under fortsatt pisking. Pisk til det blir en tykk marengs.
Knus peanøtter og Ritz-kjeksen* i matmølle til et kornet masse. Ha i bakepulver og vaniljesukker.
Vend nøtteblandingen inn i marengsen

Ha bakepapir i en langpanne 30x40cm
Fordel deigen i langpanna.
Stekes i ca 20-25 min midt i ovnen.
Ta langpanna med kaka ut av ovnen  og sett den på en kakerist til avkjøling. Trekk kaka ut av formen før den blir helt kald.

Glasuren: Pisk eggeplommer og melis til tykk eggedosis.
Smelt smøret i en liten kjele. Brekk sjokoladen* i biter og la den smelte i smøret. Rør blandingen jevn og avkjøl til lunken. Ha sjokoladesmøret i eggedosisen. Sett glasuren i kjøleskapet til en får en smørevennlig konsistens. Smør glasuren jevnt over kaka og sett den tilbake i kjøleskapet. Når glasuren har stivnet skjæres kaka i serveringsbiter. Dypp kniven i varmt vann da blir det finest snitt.
Pakkes i plast eller folie og oppbevares i fryser. Tiner fort.









Ser de ikke gode ut?




Slik ble resultatet! Gode var de i hvertfall! og de dumme tankene fikk holde jeg borte i alle fall for en liten stund. 

Håper dere liker den:)


Blogges senere <3

Muslim HAT!! og IS!!!

Hei, alle sammen!<3


Tenkte og lage et innlegg om noe som er knyttet til en del av meg og en del av min marokkanske kultur.
Som dere sikkert vet så er Marokko et muslimsk land, dog det mest vestlige av de muslimske landene. 
Men mange bruker likevel religiøse klær som hijab og mange ber 5 ganger daglig. Så jeg engasjerer meg selvsagt i disse opphetede debattene rundt IS og Islam.

Jeg er så lei av og høre om hvordan folk ser på muslimer og drar den samme gamle jævla linken mellom muslimer og IS.
Altså la meg bare få en ting klart her, Islam har ingenting med IS og gjøre og IS har ingenting med Islam og gjøre.
Dette er en terror organisasjon som velger og dekke over grusomhetene de påfører verden ved og prøve og rettferdiggjøre det gjennom religion.

NEI det er ikke greit at alle tror og mener at alle muslimer er terrorister,og støtter IS.
Og spør du meg og de fleste andre opplyste mennesker der ute er IS er faktisk ikke muslimer i det hele tatt.
De har sin egen  "cult" eller hva jeg skal kalle det. Som de har funnet opp etter ett eget sykt behov for makt.
De følger ikke regler og lover som står i Koranen og i Koranen står det at man ikke skal skade eller påføre andre smerte.
Islam handler om fred. Tro det eller ei, de fleste av dere får vel sjokk når jeg sier det.

Og det er takket være terror organisajsoner som IS. Som kaster rundt seg med islamske vers tatt ut av sammenheng fra Koranen.
Og overbeviser og hjernevasker unge muslimer til og bli med på deres syke agenda.
Alle muslimer jeg kjenner, hater IS.
De synes det er tragisk at de kaster skam over Islam og Koranen og at de fremstiller et falsk og grusomt bilde av islam. Som er en ren løyn. (dere kan lese dere opp om dette selv om dere ikke tror meg. google har 100 vis av artikler som beviser akkurat dette.) Og ikke minst at de eneste gangene vi hører om Islam på tv eller i media så er det pga et terror angrep.

Det blir jo det samme som og si at alle Kristene er som Anders Behring Breivik( eller Fjotolf Hansen som han heter nå) eller som at alle jøder er som Hitler? (i og med at han opprinnelig var jøde og drepte sine egne) Satt på spissen hvertfall.

Fordi det er jo dette IS gjør, de dreper flere hundretusen muslimer hver dag. Barn,unge, eldre.
Jeg personlig er lei av og forklare meg om hvorfor og hvordan det er og ha muslimsk familie.
Da igjen alle drar en link til IS med engang.

IS ER IKKE ISLAM OG ISLAM ER IKKE IS! Tenk litt på det neste gang dere velger og dømme :) Det er alt jeg ber om.
Men alle har rett på sin mening og ingen kan fortelle noen hva de skal tro eller ikke. 

Ah, det var deilig og få ut. Har kokt inni meg som en liten kinaputt. Kunne skrevet i det lange og det brede og kommet med mange fler fakta og argumenter men stopper her. Jeg føler jeg fikk med det viktigste og poenget.

Måtte alle ofre for IS og andre terror angrep hvile I fred :(<3


Legger ved noen bilder av meg selv med hijab ;) Fordi jeg vet mange er imot hijab også.
Og folk må få bestemme hva de skal ha for slags hodeplagg. Ærlig talt. 

For ordens skyld, jeg bruker ikke hijab.




Dont hate ;)



We all have two sides, some have more!



Vi blogges senere mine fine<3!

Kampen mot resten!!!

 

God dag, alle fine lesere!!<3

Tenkte og oppdatere dere på "varselboks-situasjonen" eller hva jeg skal kalle det!
Dere som har fulgt med og lest bloggen min vet hva jeg snakker om. Varselboksen er fjernet. JIPPII!;)

Men jeg valgte og ta vekk bildene i selvskading-innlegget, da jeg er enig med dere i at innlegget er like informerende/hjelpende uten.
Men likevel synes jeg dette bare beviser hvor vanskelig det er og få satt fokus på psykiatri.
Og hvor vanskelig det er og få lov til og blogge om det.
Folk vil liksom ikke lese om noe som er ekte og vanskelig. 
Men denne bloggen ble ikke startet for og lage en depresjons-bølge. Heller motsatt.
Jeg velger og dele mine erfaringer rundt psykiatri. Og håper det vil åpne for at flere vil kunne snakke om det og søke hjelp. 

Jeg gikk selv i flere år og latet som at alt var bra. Og det gjør jeg faktisk noen dager ennå. Fordi det må du bare.
Du må prøve og tvinge deg selv ut, dra deg selv til og bli med i sosiale sammehenger og ikke gi opp. Det er det sentrale her , IKKE GI OPP.
Det blir bedre.
Så tar du 10 skritt tilbake,(jeg vet jeg har vært der mange ganger) også tar du fem skritt fremover igjen. Og sånn er livet.

Men om vi klarer og snakke sammen om problmene våre, og de vanskelige ting vi sliter med, vil de også bli mindre tabubelagt og færre vil føle skam.
Fordi vi skal ikke skamme oss. Det et en sykdom. Som ingen kan se. Men det betyr ikke at den ikke er der. Og påvirker oss i alt vi gjør. 

Jeg er Så glad for at jeg åpnet denne bloggen og at jeg har dere som lesere!<3
Aldri hadde jeg trodd jeg skulle få slik resppns og støtte! Dere er fantastisk gode!

OG til dere som sliter, vi skal kjempe sammen. Ønsker dere at jeg skal skrive om dere/dele historien deres (anonynmt selvsagt) så kan dere sende meg historien deres på mail. (står under kontakt) Så vil jeg lage "gjesteinnlegg/historier" som også hjelper fler der ute. Alle historier er like, og alle historier er er unike.
Nok om det :)

Varselboksen er hvertfall fjernet og jeg fortsetter og blogge som før.;)

 

 



Ligger lettere henslengt på sofaen. Hva skal dere idag? Noe inspirerende for en treg sjel som jeg er idag?



Husker dere jeg sa jeg skulle prøve og være flink og få lagt meg litt tidlig igår? få en god natt søvn? Haha, glem det. Jeg ble sittende oppe og tenke og surre til halv 4. Prøver igjen i kveld. Vet dere er flere som sliter med det samme. Natten er noe drit enkelte dager. Men ikke gi opp dere!

Vi blogges senere mine fine <3!


 

Insomnia!!!


Ja dere, fine lesere!!:)

Etter to ganske hissige dager for min del og mye frustrasjon har dere nok engang vist meg at dere støtter meg og vi støtter hverandre!
Det er så deilig og bare blogge om alt som sitter inne i hodet mitt.
Og i tillegg få bekreftet fra dere at dere liker og er enige i det jeg skriver. Ikke minst at mange av dere kjenner dere igjen i det og føler det hjelper og lese mine tanker og meninger. 

Er ganske sliten nå både i hodet og kropp så orker ikke skrive et langt innlegg. Skal prøve og legge meg og få en god natt søvn. (tvilsomt da jeg er sikker på at jeg lider av en eller annen form for selvpåført Insomnia, haha) Fordi jeg har en tedens til og over-tenke og gi meg selv angst og rett og slett tenke meg til nedtur. Spesielt på natten. 

Men jeg prøver :) 



Slenger med et trøtt bilde av meg selv i skrivende stund! Natta :)


Håper dere alle får en god natt søvn så blogges vi i morgen! 

Tusen takk igjen for all støtte og respons fra dere<3

God natt alle sammen <3!

Viktig!! Trenger hjelp, from you guys!

Hellu!

Nå ble det mye snakk om det samme her , men her er greia!

Snakket med blogg.no igjen nå.
De sier de vil fjerne varselboksen om støtende innhold, hvis jeg velger og slette innlegget om selvskading.

Tenker jo at kanskje færre vil gå inn og lese om de viktige tingene jeg skriver om når det dukker opp en sånn varselboks.
Men så synes jeg også det blir feil og ta ned innlegget da det er mye viktig jeg har tatt opp der.

Da føles det igjen litt som at jeg må skamme meg over mine tidligere valg og den jeg er. Og det var jo hele poenget med innlegget,(og bloggen) at det skulle få frem det at man klarer faktisk og slutte. Og ting blir bedre.
Og ikke minst som jeg har skrevet utallige ganger tidligere. Du er ikke alene.




Så ja, hva mener dere? La stå, eller la gå?

Setter veldig pris på hvis dere gidder og legge igjen deres mening :) Det er jo ikke noe vits og blogge om noe andre ikke vil lese eller finner hjelpende.

Skal jeg fjerne innlegget?
Skal jeg la det stå?


Hører fra dere <3

IM BACK!! Dont hate ;)

Skavvisjååå!!

Hei igjen dere!
Da har jeg snakket med blogg.no og er ikke lenger sperret fra forsiden. Men de vil fortsatt at det skal komme opp varselboks om støtende/sensitivt innhold.
Ok, jaja tenkte jeg. Tenk at man faktisk kan få samme merke/stempel som de som promoterer nakenhet og sex på nettet?
Fordi man snakker om psykiatri? OG jeg prøver og hjelpe og få fokus på det. Ikke fremme tanker om selvmord og selvskading.
Det kommer jo tydelig frem i innleggene mine. Dette er for og prøve og forebygge og hjelpe.
Så alle kan få de midlene de trenger for og komme seg tilbake til en bedre og mer funksjonell hverdag.
Men det er altså like støtende som sider med sex og nakenhet. Merkelig verden vi lever i.

Uansett, jeg fortsetter som før og skrive om de vanskelige eller skal jeg si "støtende" temaer vi mange sliter med. I et lite håp om at det kanskje vil endre noe,eller nå ut til noen eller kanskje en eller to der ute føler at vi er fler. Og vi er mange som bryr oss. Vi kan hjelpe hverandre ved og dele, snakke og reflektere.
Ingen er alene og alle kjemper samme kamp.
 "We are all in the same game just different levels, Dealing with the same HELL just different devils".
Det ordtaket liker jeg, det er så beskrivende og sant. 




Slik ser jeg ut i skrivende stund.(Noe frustrert, haha)
Skal ikke skrive så mye mer akkurat nå fordi nå skal jeg gå meg en tur, noe jeg pleier og gjøre når jeg har masse tanker i hodet, og ikke har det særlig greit. Denne tiden på døgnet spiser de fleste middag, så det er "trygt" og gå ut en tur! Haha ikke at det er farlig ellers, men jeg slipper og møte på så mange mennesker da jeg egentlig ikke orker og snakke akkurat nå. Vil bare gå en tur og sortere noen tanker jeg har. Så god tur til meg ;)

Vi blogges senere fine leserne mine<3

Hva er riktig for hvem? og hvem skal prioriteres?

Hallo i natten kjære lesere! 





Nå sitter jeg i skrivende stund med et tanke-kjør uten like! Hele dagen har jeg gått rundt med en klump i magen og trykk i brystet. Kjennes ut som det er en elefant på brystet mitt.

Jeg ble ganske lei meg idag, jeg delte noe jeg synes var vanskelig men delte det fordi det er et ekstremt viktig tema.
Ja jeg vet jeg gjentar meg selv her. Men vi belyse dette temaet.
Kanskje jeg aldri hadde startet med selvskading hvis det fantes en slik blogg jeg kunne lese og dele mine tanker og erfaringer.
Kanskje hadde jeg vært frisk eller friskere nå fra angst og alt som heter psykiatri. Hadde det fantes en blogg som denne hvor jeg kunne lest delt og følt at jeg ble hørt , sett og trodd.

Så ja jeg ble både lei meg og jævla forbanna idag når jeg fikk beskjed om at blogg innlegget mitt var støtende for enkelte lese og merket som "inneholder sensitivt innhold". ENKELTE. Vi , jeg , du er også ENKELTE, men vi skal bare føye oss i støvet for de som IKKE sliter på samme måte.

Nei vet du hva. Det blir for dumt, jeg har kjøpt mitt eget domene og vil flytte bloggen min over dit om ikke dette endres drastisk den neste mnd.
Kan man ikke snakke om slike temaer på dette "nettforumet", nei da får jeg rett og slett åpne mitt eget.
Mitt EGET domene, ingen kan fortelle meg hva som er riktig eller galt og skrive om. Da er hele poenget med og blogge borte for meg. I will keep you posted. 
Men velger og gi blogg.no og alle leserne her inne en sjanse. For det er jo så mange av dere som er helt fantastiske. Fleste av dere er det.<3
Dette er ikke et angrep på andre bloggere, enkelt personer eller blogg.no, det er rett og slett min reaksjon og mening om hvordan psykiatri og selvskading bare blir gravd lenger og lenger ned i jorden. SOM IKKE HJELPER BTW!

Vil vi ikke at andre enn oss selv skal ha det bra? Skal vi ikke kunne snakke om ting som er vanskelig? Selv om det kanskje er ubehagelig for et par kakebakere og mammabloggere der ute?

Hva skjedde med den gyldene regel vi alle lærte som BARN! Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg.

Så la oss ta opp denne debatten, la oss dele snakke og BELYSE tema som andre er for feige til og snakke om. Bare fordi det gir de et lite ubehag de 5 minuttene de eventuelt leser innlegget før de går tilbake til sine vanlige liv. (Selv om alle har sitt og stri med, det vet jeg) 

Jeg startet denne bloggen for og få psykiatri og selvskading frem i søkelyset, lage debatt som gjerne resulterer i at flere søker hjelpen de trenger.
Og at færre unge (og eldre) skal føle skam eller en trang til og dekke over og ikke kunne snakke om ting som f.eks angst og selvskading.

Topplister osv, kunne jeg ikke brydd meg mindre om. Det er ikke derfor jeg startet blogg og da hadde jeg blogget om noe annet. Du blir ikke toppblogger eller rik av og blogge om psykiatri. Det er helt sikkert. Har jeg 3 lesere er jeg like glad som de dagene jeg har 1000. Det er virkelig sant .
Håper noen der ute føler de kan gå inn på bloggen min og i det minste føle at de ikke er alene og det hvertfall er EN her ute i verden som prøver og kjempe en nesten umulig kamp med en liten men sterk stemme. Helt alene. Men sta som et esel. For at vi skal få hjelpen , midlene og fokuset vi trenger. 

Det var det, hadde bare så behov for og få det ut. Det gjør vondt og ikke kunne snakke om og dele noe som er så sårt. Jeg har kjørt hodet mitt med destruktive og kritiserende tanker om meg selv og at det er jeg som har gjort noe galt ved og dele. Dette temaet er så brennende viktig for meg at jeg blir gråtkvalt her jeg sitter i skrivende stund.

En klem til dere alle mine fine lesere!<3

Nå er jeg FORBANNA!!!!

Hallo lesere!

Ja, da har bloggen min fått merket "inneholder sensitivt materiale" og jeg har blitt blokkert fra og sende shoutout osv.
FORDI jeg valgte og dele en del av meg som var utrolig vanskelig for meg og gjøre , akkurat pga dette, sånn er det hele tiden.
Det skal ikke snakkes om det skal gjemmes vekk og skuffes under teppet. Det er så tabubelagt at man ikke engang for lov til og snakke om det på sin egen blogg.
Fordi andre synes det er vanskelig og se på. Ja men for faen hva tror dere det er og være den som sliter? også i tilegg ikke få lov til og snakke om det og dele det.
Hvis DU synes det er ubehagelig så trenger ikke DU og gå inn på innlegget og lese det. Scroll forbi og lev livet ditt.Tror dere jeg liker alt jeg ser på blogg.no? NEI. Vi er MANGE som sliter og det er vanskelig og finne noen og snakke med og som tør og dele. Og når noen først deler, så blir det sett på grovt materiale? asså det er ikke en voldtekt jeg snakker om her eller grov vold mot andre. Dette er MINE private problemer som jeg velger og dele for og hjelpe andre.
Dette er et stort problem i samfunnet vårt idag. Og statistikken for selvskading går ikke akkurat ned når det er sånn vi blir behandlet av samfunnet. Hysj Hysj kultur. Her skal det kun snakkes om ferie, oppussing, bleieskiftarbeidere og silikonpupper.
Hva slags signaler er det vi velger og sende ut til folk der ute? spesielt unge folk.
Psykiatri har blitt den nye folkesykdommen, men likevel skal det ikke snakkes om eller kastes lys på vanskelige temaer.
Nå er jeg sint og irritert. Andre skal skånes mens de som sliter blir glemt. vi skal liksom bare "godta" og ha det sånn og "godta" at vi ikke skal snakke om det eller belyse tema. Jeg stopper IKKE og dele og jeg skal IKKE la "samfunnet" vinne denne kampen. Men jeg trenger hjelp fra dere.







Synes dere innholdet i bloggen min grovt og støtende?
Vil dere at jeg skal slutte og blogge om psykiatri og selvskading?
Er dere enige i at disse temaene skal få ligge nedgravd i jorden?


Og denne dagen som startet så fint! Jaja, ha en fin dag videre fine leserne mine<3

Verdighet fra mine lesere!<3

Hallo verdens fineste leser! Dere er faktisk det!



Jeg har de beste leserne i hele blogg Norge! 

Dere løfter meg opp leser innleggene mine kommenterer og deler! Jeg elsker dere!
Hadde aldri trodd denne bloggen skulle hjelpe meg så mye! Og det er jo faktisk på grunn av alle dere fine lesere!
Dette er virkelig fra hjertet mitt.
Jeg har slitt mye, skammet meg mye! MEN dere aksepterer meg som jeg er. Dere kan aldri forstå hvor mye det betyr for meg. Dere er best! <3

Dette ble et kort innlegg, men ville bare dere skulle vite at jeg setter så ufattelig pris på dere<3

Vi blogges senere, nå skal jeg kose meg på terrassen og prøve meg på og lage en peanøtt og sjokolade kake som er sunn senere! blir spennende! 

Må bare takke dere nok engang, jeg har aldri følt så mye støtte og aksept så lenge jeg har levd. Sender en klem til dere alle

Idag har jeg en god dag! <3

Tenkte og dele noe hyggelig med dere for en gang skyld. Idag har jeg det faktisk ganske bra. Koser meg på terrassen i solen med favoritt-kjolen. Sminket meg og rettet ut håret har jeg også gjort, tenke seg til. Så det kan jo være litt oppløftende for dere andre der ute som også sliter som jeg gjør. Der kan dere se, det finnes masse gode dager også! Husk og sett ekstra pris på disse dagene, gjør noe ut av deg selv ,ta på deg noen fine klær og stell deg litt! Det har faktisk mye mer med selvfølelsen og gjøre enn man skulle tro. Uansett, en litt hyggeligere video dette :) For sånn er jo livet, det går opp og ned. Hei og hå<3 Vi snakkes fine lesere<3

Dere hjalp meg!<3

Natta<3

Nå har jeg det mye bedre enn isted! Det er så merkelig det her, helt nede det ene øyeblikket også på topp det neste.
Skal jeg være helt ærlig så hjelper det meg med denne bloggen. Jeg skulle startet mye tidligere. Det hjelper og få utløp for følelser og tanker jeg ellers har holdt inni meg. Det blir en slags terapi for meg og skrive og dele.
Og dere fine blogglesere hjelper meg enda mer, med kommentarer og oppløftende ord. Ikke minst ser jeg virkelig at jeg ikke er alene.
Vi er mange. Det var det jeg visste. Og vi må kunne snakke om vanskelige ting. Så får verden og alle andre synes hva de vil. 

Tusen takk for kommentarer og intresse for bloggen min. Jeg føler meg plutselig verdig. ikke at jeg mener jeg er mindre verdt som et menneske, men at så mange vil lese innleggene mine og noen av dere kommenterer til og med. Wow! det betyr så enormt mye for meg. Mer en dere aner.  Jeg sender en klem ut til dere alle. Virkelig jeg setter pris på dere.<3

Nå har jeg akkuratt dusjet og skal hoppe i seng :)God natt! Takker dere nok engang, dere herlige! Og hurra for at humøret er bedre :)




Har egentlig krøller som dere ser, men retter nesten alltid ut håret! Synes det er finest;)



Sleep tight!

Another moment of weakness!!

Ja, dette er meg, noen ganger flere ganger om dagen.(Men som regel mest om kvelden/natten) Jeg er bare så sliten og lei nå. Jeg filmet denne snutten for og gi dere et lite innblikk! Sitter på badet nok en gang på kvelden og gråter( ville ikke vekke mamma som sov) Sånn som dette blir jeg ofte etter en uke eller en dag med mange kramper. Blir så sliten og det føles så jævla urettferdig noen ganger. Og som jeg lovet deler jeg ALT ! Cry you later, fine lesere!<3

1 Shade Of Grey

Ja, her er da en av mine mange nedturer!
Ikke så mye mer og skrive om denne videoen.
Ja det er mye stygge ord, men jeg sa jeg skulle legge ut alt usensurert så da ble det sånn.

Flere som har det slik ?

Og husk, selv om dette er alvorlig, er det lov og le litt også!
Latter er faktisk medisin av og til:)

Spør om det er noe dere lurer på!

Vanskelig og dele!!

Hei, dere!

Tenkte og dele noe med dere som for meg er veldig privat og en av de tingene jeg skammer meg mest for.
Jeg pleide nemlig og kutte meg selv. Og ja jeg vet det er teit og dumt og hjelper ikke og alt det der..
Men det er det som er rart, fordi jeg følte at det hjalp (jeg vet selvfølgelig at det bare er en ekstremt usunn måte og flytte smerte og takle problemer på)
Men jeg kuttet meg altså i flere år. Og skjulte det når jeg kunne. Selv om mamma og de nærmeste visste det jo. Det kunne man jo se på armen og lårene mine.

Noen ganger kuttet jeg så dypt at blodet rant nedover vasken, andre ganger kuttet jeg meg mindre dypt. Alt kom ann på dagen og humøret

Dette er utrolig flaut og vanskelig for meg og dele med dere, men jeg har bestemt meg for og dele alt.
Fordi hadde det kanskje fantes en blogg som denne, da jeg slet mest , hadde den kanskje hjulpet meg noe.
Det er rart med det. Det hjelper liksom og vite at du ikke er alene.
Uansett, idag kutter jeg meg sjeldnere og sjeldnere (8 måneder siden sist jeg gjorde det) noe jeg er glad for da det også lager stygge arr du skal leve med resten av livet.
Mange ser på det og kutte seg som noe man gjør for oppmerksomhet, ja de finnes. Men man skal ikke dra alle under samme kam. Enkelte av oss, har det faktisk så vondt at vi skader oss selv. Og ikke er det så mange og snakke med det om heller.
Men husk igjen du er IKKE alene og du er god nok, du er sterk nok og du skal bli bra igjen.
Det hjelper faktisk og snakke om det!!

Kutter du deg? Hva hjalp deg til og slutte? og følte du at du kunne snakke om det uten og bli dømt?

Kommenter og spør meg gjerne spørsmål.

Jeg har valgt og fjerne bildene av mine kutt og arr etter kutt da dette virket støtende/sensitivt for enkelte lesere! 







Det var det, dette var som sagt veldig vanskelig og dele og jeg har lagret innlegget i utkast x antall ganger. Men det må deles. Det må snakkes om. Hjelper det ett menneske der ute, så var det verdt det.  Føler jo også at jeg har blitt såpas "gammel" nå at jeg må slutte med sånt tull. Usj dette var skummelt og dele. Haha..Jeg utleverer tross alt meg selv her.

Ha en fin dag alle sammen <3

 

PNES, Forhold,Familie og meg!

Hei alle sammen!

Lagde en liten videosnutt om meg selv.
Handler litt om hva jeg ønsker med denne bloggen og hvilke tema jeg vil snakke om.
Spør meg gjerne , og kom gjerne med innspill til innlegg og videoer jeg kan lage. Ingen temaer er for dumme! og alle spørsmål og kommentarer tas imot :)

Som jeg også sier i videoen, JA jeg vet jeg ikke ser fresh ut, men det er hva jeg snakker om som er poenget her! ikke om jeg har stelt håret eller sminket meg! Haha!

Håper dere liker videoen!

Ha en fin dag videre!

cyste? det er alltid noe.

Hallo igjen dere!

Jadda. Som sagt var jeg hos legen idag, eller rettere sagt gynekologen!
Jeg hadde nemlig celleforandringer i desember som måtte følges med på.

Tok ny celleprøve idag så får vel svar på den om noen uker! Håper den er fin.
MEN det måtte selvføgelig være noe, som det alltid er med meg. Jeg har fått en cyste på eggstokken.
Synes selv den så ganske stor ut også, på ultralyden.

Jeg trodde det var en slik cyste som var fylt med vann og mest sannsynlig ville gå vekk av seg selv. Men neida, denne cysten var nemlig fylt med blod.
Legen ville se ann frem til august, og hvis det ikke har skjedd noen endringer vil jeg bli henvist til sykehus for operasjon. Litt nedslående , men håper på det beste. Det må jo alltid være noe. Må nesten le litt. 

Noen andre som har erfaring med eller har hatt en slik cyste? hvordan gikk det med dere?

Ellers gikk det ok og komme seg til legen idag, noe ubehagelig og gå bort da det var mye folk og skoleklasser ute på tur. Men det gikk bra.
Det var nesten ingen på venterommet hos legen heller. Så da hadde jeg flaks.
Nå er jeg hjemme igjen og skal prøve og få ryddet mer i tingene mine. Og kanskje få solt meg litt på terrassen? vi får se hva jeg får tid til. 

Hva skal dere idag? 

Ha en strålende dag alle fine lesere!<3

Legetime og angst!

 

 

God morgen, alle sammen!

 

Nå sitter jeg med en klump i magen fordi jeg gruer meg skikkelig til jeg skal gå ut alene til legen. Har time klokken 10:00.

Bor heldigvis bare 10 min unna legekontoret, men gruer meg likevel.

Det er også en av tingene jeg sliter med og har slitt med i mange år.

Den jævla angsten. Jeg VET jo at det ikke er farlig og gå ut. Og det er heller ikke det dette handler om.

Jeg får bare et ekstremt ubehag og føler meg utilpass i enkelte sosiale sammenhenger. Og det og gå ut alene , sitte på et venterom med masse andre mennseker osv osv,er noe jeg bare må innse at jeg alltid kommer til og ha et anstrengt forhold til.

Men det var faktisk værre før. Nå går jeg hvertfall, jeg holder avtaler og jeg kommer meg ut. Men ubehaget og tankene, kaldsvetten og panikken, alt er der. Men det er bare inne i mitt eget hodet.(Selv om det ikke alltid er så hjelpende og tenke på, haha. Heller motsatt)

 

Jaja, dere ønsk meg lykke til. Det går jo som regel bra. Ville bare dele litt tanker med dere om en så vanlig ting som og gå til legen.

Det kan for mange være utrolig vanskelig.

 

Vi snakkes senere, mine fine lesere!<3

 

 

 

 

PNES og SSE (spesialsykehuset for epilepsi)

Hello! 

I august i fjor var jeg innlagt 14 dager på SSE. SSE er spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika i Oslo.
Dette var for og utrede sykdommen min og det er der jeg fikk min endelige diagnose PNES og ikke epilepsi.
Det var både godt og tungt og høre. Godt fordi det ikke nødvendigvis trenger og være en sykdom som varer livet ut slev om kun 15% blir helt kvitt sin PNES (Jeg SKAL bli en del av den statistikken en dag og tallene skal gå opp, vi SKAL alle bli friske), men tungt fordi det krever mye jobbing og lite medisiner annet enn beroligende som kan hjelpe.
Noe jeg helst ikke vil ta da piller som, Sobril, Rivotril og Valium gjør sånn at jeg føler at jeg mister meg selv litt. Jeg blir liksom så likegyldig til alt. Og det er IKKE meg. Jeg har meninger og de er sterke.(Selv om jeg har respekt og full forståelse for de som mener motsatt)

Uansett tilbake til SSE, de 2 ukene jeg var her var en de tøffeste periodene jeg har hatt.
Jeg hadde vært langt nede i flere måneder i forveien, og det og skulle bo på et sykehus med så mange andre mennesker tett oppå seg var utfordrende for meg for og si det mildt. Du blir også filmet/overvåket 24 timer i døgnet. Du føler deg litt fanget.
I tilegg blir du koblet til Telemetri , som vil si at du bokstavlig talt er koblet til ledninger så du kan ikke bevege deg lenger enn til do og til sengen din.
Du sitter fast i stikkontakten på veggen. Haha, det høres og ser faktisk ganske komisk ut skal jeg være helt ærlig.
Men jeg var redd og usikker, jeg visste ikke hva de ville finne under registreringene og følte meg veldig sårbar eller hva jeg skal si. Jeg trivdes ikke og var glad når oppholdet var over ( De ansatte var forresten fantastiske).
Jeg tror jeg bare var dritt lei av alt som heter utredning, jeg har allerede vært gjennom utallige former for utredning de siste 7 årene og det skjer liksom aldri en endring.
Jeg blir jo aldri helt frisk. Slik føles det noen ganger hverfall. Lenge visste vi jo ikke hva grunnen til krampene var engang. Den første krampen kom Julaften 2014. Da var jeg på Sørlandet og ble kjørt i ambulanse til Sørlandet sykehus.De fikk ikke kontakt med meg på over 20 min og jeg klarte ikke snakke. Etter det har det ikke akkurat blitt bedre, MEN heller ikke værre .
Uansett, diagnosen jeg fikk hos SSE i fjor har gjort sånn at jeg har blitt mer åpen og jobber meg sakte men sikkert gjennom mine daglige utfordringer (før gikk jeg ikke på matbutikken eller tok trikken alene, selv når jeg ikke hadde kramper. Det gjør jeg nå. Enda en seier). Så egentlig var oppholdet på SSE begynnelsen på min reise mot en enklere og lysere hverdag. Da ble jeg på en måte litt tvunget til og ta tak i problemene mine, og virkelig gå inn i meg selv og se at det var jeg som måtte bli sterk, innenfra og ut. Jeg måtte slippe ting og begynne og se fremover. Sakte men sikkert bygge meg opp igjen. Det har skjedd mye i mitt liv, som jeg vil fortelle om her på bloggen, litt av gangen. 











Her er noen bilder fra oppholdet, igjen ikke spesielt flatterende eller "hyggelige" bilder men det er akkurat slik jeg følte akkurat da! Jeg var usikker og redd! Men det gikk jo bra, gjør jo helst det :) 

Ha en fin kveld videre alle sammen<3
 

Kaos både her og der..

Hei igjen alle sammen! 


Da har jeg brukt dagen på og få litt orden i kaoset. Som dere ser på bildene under her så var ikke ting akkurat organisert.
Og ikke det morsomste og begynne og styre med på en søndag. Men jeg blir gal av og bo sånn.
Fant ikke kameraet mitt, men skal fortsette mer i morgen. Det så klamt her i Oslo idag , så blir så varm av og holde på.
 (Ja det er dårlig unnskylding jeg vet)



Se på det kaoset her, på gjesterommet til mamma. Stakkars, mamma. Her kommer jeg 26 år gammel med alt pikkpakket mitt og bare lemper inn. Haha.
Snill mamma jeg har, som alltid stiller opp <3




Opprydning av jeans.. (ingen ble kastet , selv om det var planen)




Dette er kjoler kjøpt i Marokko, den lyserosa er en vanlig chiffonkjole(bruker den ofte i bryllup osv), men de andre er takchita eller kaftan som de også kalles, marokkanske håndsydde kjoler. Jeg synes de er så fine! Skal få tatt noen fine bilder med de og lagt ut når jeg har funnet kameraet mitt.
 Jeg har flere forkjellige. De er så unike og vakre synes jeg!




Jeg fikk da gjort noe hvertfall. Det ble jo noe mer orden? Fikk hengt opp mye av klærne. Men det er fortsatt mye igjen.
For og ikke snakke om sko og vesker. Får være flink og effektiv i morgen etter jeg har vært hos legen. :)
Kan dere skjønne jeg blir gal av og leve i kaos? usj.. 







I see you! Rydde-sveisen er på plass, nå skal jeg spise middag og slappe av med en serie. 





Vi snakkes senere fine blogg-lesere! Fortsatt god søndag<3






 

Dagen etter natten !


Hallo, og god søndag alle fine lesere! 

Jada, dagen er bedre idag. Så langt hvertfall.
Det er sånn det alltid er. Kan ha det supert det ene øyeblikket også få et anfall(krampe) eller en liten nedtur det neste øyeblikket.
Det er det som er så vanskelig og tungt med denne sykdommen. MEN som jeg liker og si, det kunne vært så mye værre:) Ikke sant?
Nå sitter jeg på terrassen og slapper av, med samme kittel og skinnjakke som i går, haha (jeg var for slapp til og gidde og bytte topp isted, eller jeg finner jo ikke noen klær nesten) 

Ellers, så skal jeg få ryddet litt opp i flytte-eske marerittet jeg bor i nå. Har flyttet hjem til mamma en kort periode mens jeg ser etter en leilighet og kjøpe. Men jeg er så sææær.
Idag må jeg bare få organisert litt fordi jeg finner ingenting. Som for eksempel mitt kamera og klær? haha! Noen som har et godt organiserings-system eller rydde-tips? Så utpakkingen blir mindre kjedelig? Jeg er så god på og begynne men, dårlig på og fullføre når det kommer til og flytte inn og ut av esker og poser etc. Men idag må jeg som sagt. 

Skriver mer senere , så får vi se hvordan det har gått med ryddingen. 

Ønsker dere alle en fin søndag videre<3

Slenger med et litt morgentrøtt bilde av meg selv. Usj, håper jeg finner speilrefelks kamera idag. 

Klem til dere fine lesere, jeg setter så utrolig pris på dere og kommentarene deres <3





 

Dele eller ikke dele?!?

Hallo i natten! 

Jeg får ikke sove. Og jeg som hadde tenkt og avslutte denne blogg-dagen med et hyggelig innlegg.
Men ja, nå har jeg altså skikkelig tanke-kjør og god gammeldags nedtur.
Klarer ikke slippe dårlige tanker, selv om jeg VET at ting ordner seg.
"Det er jo begreset hvor galt ting kan gå". Det er ett av mine favoritt ordtak. Det ligger så mye håp i det på en måte. Og det er så realt og ærlig.
 Og en liten dose håp om at de demonene(av forskjellig slag) vi alle kjemper mot en dag blir svakere og svakere, har så utrolig mye og si. Hvertfall for meg.
Mye av mitt problem er at jeg overtenker alt, og da mener jeg ALT.
Jeg kan sitte og tenke på hvor en lyktestolpe er laget hvem som satt den opp om de har familie , er de lykkelige, hvordan feirer de jul etc. Ja dere skjønner.
Og det stopper ikke. Prøv og se for dere hvordan jeg overtenker mine egne valg og alt jeg gjør.
Jeg har også et ekstremt negativt syn på meg selv. Og det jobber jeg med. Men ting tar tid, og det er så J**** demotiverende til tider..

Så her sitter jeg på badet og depper litt. Jeg kan ha det supert hele dagen. Lage mat , ta bilder, kose meg, også kommer natten og da kommer tankene. Slitsomt. Tok et bilde for og dele med dere. Det er ikke et fint eller flaterende bilde. Men det er like greit for det er akkurat sånn jeg føler meg. Håper dagen er bedre i morgen. Den er som regel det:) For livet er herlig og jeg er heldigere enn mange andre som sliter der ute! Det vet jeg godt og det er ikke synd på meg. Men jeg håper det er fint for andre som sliter og synes det er vanskelig og dele, at jeg deler mine tanker og følelser. Det hjelper og ikke stenge alt inne :) Trust me, ive been there!<3

Ha en god natt fine lesere <3




 

Pust i bakken !

Da har jeg endelig kastet meg ned i sofaen og slengt på Orange is the New black.

Så blir vel sittende her resten av kvelden;) Mens andre kan kose seg på fest.

Synes det er ganske deilig med sånne kvelder. Jeg spesielt setter veldig pris på de små øyeblikkene , litt hverdagsglede ( eller helg forsåvidt) De små tingene som gir meg og sjelen min ro er viktig for meg. Om så

det bare er i en time eller to.

 

Hva synes dere? Er du typen som må ut hver helg ? Eller liker du og kose deg hjemme med en god film, krype under pleddet i sofaen og nyte ?

 

Slenger med 2 sofa bilder av meg selv:) (Beklager mobilbilder, har akkurat flyttet så lever litt i esker om dagen, skal finne frem speilrefleks kameraet og få tatt noen skikkelige snart ;) )

 

Ha en nydelig lørdag, uansett hva dere skal! :)

Sannheten bak smilene!

Hei og Hopp :)

Som sagt så lider jeg av en helsikkes sykdom som heter PNES, som kommer av flere år med angst og depresjon samt vold fra et tidligere forhold ( skal snakke mer om det forholdet senere). Som gir meg kramper.
Jeg har mange gode dager, men livet mitt er som for mange andre at det går opp og ned.

For meg går det fra flatmark til fjelltopp på en dag.
Jeg har skrevet mye små innlegg på mobilen min fra dager og perioder jeg har vært langt nede. Og vil dele dette med dere. Som jeg lovet, vil jeg dele alt usensurert. Så det blir noen glad meldinger og noen mindre glad. Som i bunn og grunn beskriver min hverdag. Skal også legge ut videoer etterhvert mm.

Håper dette kan hjelpe noen der ute, dere er IKKE alene og gode dager veier stadig over de dårlige. Det er gulroten dere må strekke dere etter. Og aldri gi opp og husk DU KAN, DU KLARER , DU ER GOD NOK! Kom du deg ut av sengen i dag? Eller klarte du og reise på butikken da det er mest folk der? Klapp deg selv på skulderen. Du er. Jeg heier på deg! 












Kontakt meg gjerne om dere vil snakke om det og ha utfordringer i hverdagen, uansett hva det måtte være. Jeg svarer alle. 

Klem<3
 

CousCous nasjonalrett (marokko sitt svar på fårikål) !





Hei igjen alle sammen <3

Tenkte og lage et innlegg med en rett jeg ELSKER og er oppvokst med.
Dere har sikkert hørt om Cous cous (grynet) og sett det bli brukt i mange foskjellige retter, ofte salater osv. MEN den ekte cous cous er ikke sånn. Det er nemlig Marokko sin nasjonalrett og i Marokko spiser vi dette hver fredag. (Ja HVER fredag) Den finnes i utallige varianter og hver familie har sin egen. Du kan for eksempel lage den med grønnsaker og kjøtt, som okse lam eller kylling, du kan lage den kun vegetar eller den jeg liker men kylling, søt løk og rosinblanding med kikerter. Jeg har oppskriften i mitt eget hodet men legger ved en oppskrift på engelsk.
I Marokko bruker vi steamkoker eller cous cous pot som "vi" kaller det. Cous cous skal nemlig dampe over selve gryta.
Men har du ikke en slik "fiske" kjele så kan du bare lage cous cous grynet som anvist på pakningen :)
Anbefaler virkelig og prøve denne retten, den er ikke vanskelig og lage, men det er mye ingredienser.
Lykke til og gi gjerne tilbakemelding :) Besaha som vi sier i Marokko (vanskelig og oversette korrekt, men betyr god helse til deg. Omtrent samme som bon appetitt eller god middag :) Bortsett fra i Marokko sier vi Besaha hvis du har fått noe nytt, klipt håret osv. Kjært barn har mange navn) 

Som dere kan se på bildene så serves retten på et fat med saus og løk blandingen ved siden :)

Her er oppskriften, riktig nok på engelsk, men det er bare og skrive til meg om det er noe dere lurer på:)


The ingredients
The carmelized onions 
Three sliced red onions
1/4 cup of sugar
2 tbs of honey
3/4 cup of raisins
2 tbs of orange blossom water
2 tbs of cinnamon
1/2 tbs of salt
1 and 1/2 cup of water

Chicken ingredients
One whole chicken cut up into 8 pieces well rinsed. 
1 tbp of salt
1/4 tsp of black pepper
1 tbs of ginger
1 tbs of turmeric
a bunch of cilantro and parsley
One medium onion chopped

Couscous
1 and a half pound of couscous
2 cups of warm water
2 tbs of salt
4 tbs of vegetable oil
2 tbsp of smen or butter

How to 
in a medium size pot add the sliced onions, the salt, the cinnamon, the sugar and the honey, the orange blossom water, the raisins, and the water mix and cook over medium heat for one hour till all the moisture has evaporated and the onions are camelized.
The chicken 
Add the chicken to the bottom part of the couscousier and add the chopped onion, the parsley and cilantro, the spices, and the water
The couscous
In large bowl pour the dry couscous grains and pour over two cups of warm water mixed with 2 tbs of salt and mix well. Once the couscous has absorbed the water add about 2 tbsp of oil and rub the couscous with the palms of your hands till all the grains are separated. Place the couscous on the top of the couscousiere. 
Put the pot over medium heat till you see steam coming out the top of the pot.
Dump the couscous into a heat proof bowl and let to cool enough to handle. once cool enough rub the couscous to separate the grains using about one tbsp of oil. Return the couscous to the top of the couscousiere and steam again. Repeat this twice. 
After the second steaming, add the smen to the cousocus and mix well. 
Return to the heat. Check the chicken sauce if there is not enough sauce add about one cup of water. 
To serve the couscous
Pour the couscous into a big bowl and drizzle with about one cup of the chicken sauce and mix. push the couscous towards the edge making a hole in the middle of the plate. Add the chicken in the middle of the plate and top with the caramelized onions.

Håper dere prøver ut ekte marokkansk cous cous:)

Key Lime pie, med oppskrift !!



God dag alle sammen!

Slenger med et lite bilde av kaken jeg lagde i går. En av mine desidert favoritt kaker.
Den er så frisk og lett. og ikke vanskelig og lage.
Den er noe mer kjent i USA og også faktisk innen for arabisk kultur enn den er i Norge :)
Absolutt en sikker vinner på dessert bordet (også for deg som ikke er særlig god til og bake)

 Legger ved en link til oppskriften jeg brukte HER http://www.godt.no/#!/oppskrift/7663/key-lime-pie

(Jeg sløyfet kremen da jeg synes det blir kvalmende, men det er smak og behag ;) ) 

Ha en strålende lørdag alle fine lesere<3
 

Finere i svart og hvit? Slik føler jeg det.



 

Black&Grey


Ha en fin dag/kveld alle sammen!<3
 

 

#Hæsjtægg Hverdag

Jaaa dere, da kommer inlegg nr 2 allerede. Tenke seg til. Bare en liten oppdatering av hva jeg skal idag og litt hvordan PNES påvirker meg.

Mamma har 2 hunder, de skal idag til dyrlegen for stell og vaksine klokken 17:40. Og mamma skal på sommerfest med jobben idag klokken 18:00. PROBLEMET er at jeg ikke kan ta hundene alene til dyrlegen, i og med at jeg har PNES som i det siste har vært veldig "aktiv" eller hva jeg skal si. Så faren for kramper er stor. Så da må jeg som den 26 år gamle "lille" jenta jeg er alltid ha med meg noen når jeg skal noe. (Ja jeg føler meg noe invalid) MEN det kunne vært værre. Heldigvis har jeg så masse gode og forståelsesfulle mennesker i livet mitt som hjelper med og støtter meg hver eneste dag. Jeg tok forresten trikken til byen alene igår, og det gikk BRA! null anfall. Seier.
Nå skal jeg sette på en klesvask (Ja jeg klarer og gjøre noe alene, haha ) og så reiser jeg og mamma til dyrlegen, før hun reiser videre på fest og jeg skal hjem og kanskje blogge mer? skal i hvertfall lage meg en kake eller et eller annet. Hverdagsmagi er vitkig. Også er det jo helg, så da er det lov. (Jeg har egentlig helg flere dager i uken når det kommer til søtsaker). Vi hørs sen som svenskene sier :)

 

The first one

Hei alle sammen! Dette er mitt ALLER FØRSTE blogginnlegg. 

Tenkte og starte med og bare fortelle litt om meg selv. Så dere vet hvem dere leser om. 
Jeg er som sagt en 26 år gammel jente fra Oslo. Jeg sliter med PNES som påvirker min hverdag i alt jeg gjør. 
Dere kan lese litt  om Pnes HER http://www.epilepsi.no/medisinsk-/psykogene-/


Jeg har 6-15 kramper i uken og bare det og skulle gå i en trapp eller kutte en brødskive kan være vanskelig for meg da jeg kan anfall når som helst. Men jeg prøver og gjøre så godt jeg kan og heller le litt av det. Her om dagen våknet jeg opp på do i mitt eget tiss. (JA mitt eget tiss) og i sånne stunder må jeg jo inrømme jeg føler meg en smule liten. Men så reiser jeg meg opp igjen og må nesten bare le av det. Hva skal jeg gjøre da? har brukt store deler av livet mitt på og overtenke og dra meg selv ned, det er vel også noe av grunnen til at jeg har fått denne helsikkes sykdommen. Vil snakke mer og videoblogge mer om dette senere. jeg vil legge ut usensuerte bilder og videor av min hverdag. Akkuratt slik den er. Helt uten filter. Jeg håper dette vil hjelpe flere som er i min situasjon og le litt av seg selv og sakte men sikkert jobbe seg tilbake til en slags "normal" hverdag. Det er nok rosabloggere der ute som snakker inn og ut om spraytan og silikon. På tide med en ærlig blogg om en noe nedbrutt jente som likevel klarer og se solen på de mest regnfulle dager.For jeg vet det er flere av oss enn spraytan og silikon Barbiene der ute. Dere er enige ikke sant?  Nok om sykdom og rosabloggere. 

Som det står i min info så har jeg Marokkansk far og Norsk mor, noe som har ført med seg sine utfordringer. Jeg husker godt for eksempel i 7.klasse på barneskolen. Jeg skulle i bursdag til en klassevenninne, da vi alle satt og tullet rundt bordet og det plutselig kommer fra en av minne klasseveninner " Sara hvem er bestefaren din, Osama Bin Laden?" jeg husket det knøt seg i magen og jeg ble gråtekvalt i halsen men bare prøvde og late som jeg synes det var morsomt. Men det var det ikke. Det var helt forferdelig. Nå har jeg aldri vært utsatt for grov rasisme da jeg ser norsk ut. Men jeg har blitt mobbet og plukket på av de som skulle være mine venner(og familie, trist men sant). Og det har gjort vondt. Det er liksom rart med det, her er jeg "utlending" og i marokko er jeg "utlending"(i mangel av bedre ord). Fanget mellom to kultuter og to verdener. Ingen hvor jeg er 100% akseptert. Og det har vært vanskelig. Det er nok derfor jeg bruker humor i alt. Fordi du kan ikke forvente at alle skal forstå deg eller akseptere deg. Du må nesten bare aksepetre deg selv og være trygg på at du er god nok og gjør så godt du kan.

Dette var bare litt av det som omhandler meg, jeg vil skrive mye personlig her da jeg har opplevd mye. Fra rasisme, vold i forhold, sykdom, angst og depresjon, til aggresjonsproblemer og generelt det og takle en normal hverdag. MEN dette er ikke noen deppe blogg. Fordi jeg ler og smiler og prøver rett og slett bare og dele min verden med dere. Kommenter hva dere føler gi ris og ros og så mye kritikk dere måtte ønske , vi er jo alle frie. Det var litt av et første innlegg, litt hummer og kanari akkurat som meg. Ha en flott dag alle sammen, selv om det regner :)
 

Les mer i arkivet » Juni 2017
Saramarocana

Saramarocana

26, Oslo

Sara. -26 år, Oslo -Halvt norsk halvt marokkansk -Har PNES (non epilepticseizures, fancy ord for kramper) -Sliter med angst -Blogger om psykiatri og min hverdag -Jeg er rar, åpen, en smule kontrollerende ganske hissig men full av kjærlighet og kjappe replikker. Der har du meg i et nøtteskall -Så ja, hopp på og følg med på en ærlig usminket blogg om hverdagen til en som er så langt fra perfekt man kan komme. Kontakt: Instagram: https://www.instagram.com/saraaeliza/ Snapchat: Saraaeliza Email: Sara.eliza90@gmail.com/Sara_eliza90@hotmail.com Eller kontakt meg på bloggen.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits